Safari - Serengeti og Ngorogoro

Boffler i hopetall. Dette er digre beist..


Vi hadde flaks naar vi skulle finne safariselskap. Det forste stedet vi gikk innom som var anbefalt i Rough guide boka vaar, virket veldig bra. I tillegg hadde de en gruppe paa 4 andre briter som vi kunne dra sammen med. Det senket prisen fra 800$ for 4 dager til 465$. Bilene de brukte var skikkelig bra, toyota landrover med behagelige seter og vindusplass til alle, samt tak som man kunne slaa opp saa man kunne staa og kikke ut.

Vi ble hentet paa hotellet om morgenen av guiden vaar, som kalte seg zebraman. I tillegg hadde vi med oss en kokk. Britene var paa vaar alder og var veldig hyggelige, saa dette ble en flott tur. Vi reiste forst til Serengeti, hvor vi fikk inntrykk av migrasjonen, ca 1,5 millioner wilderbeast (gnu) var paa vei over serengetislette, fulgt av hundretusenvis av zebra, thomsongazeller, giraffer, elefanter etc. I tillegg hadde man selvsagt lover, geparder og leoparder, som hadde litt av et matfat..

Vi kjorte rundt paa serengetisletta i 2 hele dager ( 2 halve dager og en hel) og tok et tonn av bilder. Vi bodde paa en campingsite midt i parken, uten gjerder. Hyener pleide aa komme inn paa campingomraadet og lete etter mat. Var nesten litt skremmende, men de forsikret oss om at det ikke var noen som var blitt drept der, selv om det ogsaa var en loveflokk som holdt til rett i naerheten og stadig kom inn i leiren om natten.

Hoydepunktet i serengeti var da vi saa en gepard jakte paa en liten thomson gazelle. Den bare lekte med den, fanget den, slapp den fri og fanget den igjen, til den var dod..

Deretter dro vi til Ngorogoro krateret hvor vi hadde en hel dag. Ngorogorokrateret var saa fult av dyr at det virket mer som et zoo enn et naturreservat. Helt utrolig mange dyr. Hoydepunktet her var da en loveflokk paa 8 lover spaserte forbi oss, du kunne kjenne lukta og hore pusten dems, de var maks en meter unna bilen.

Her er et lite utvalg av bildene vaare:

Hannlove. Ganske uforstyrret av oss en meter unna..

Gepard jakter..den var lynrask

Middag...


Regnsesong er fodselsesong. Mange "barn".

Gjengen, her spiste vi lunch ute i parken, 5 min unna sovende lover..

Arusha - Tanzania

Det manglet ikke paa varer aa faa kjopt naar vi ankom busstasjoner paa veien.

Etter 10 timers busstur fra kokende varme Dar es Salaam ankom vi kjolige Arusha rett for sola gikk ned. Arusha ligger paa 1500 meters hoyde, saa klimaet her er behagelig. Vi har tatt inn paa et bedre hotell, orket ikke tanken paa enda et backpackersted. Her skal vi ha base i 2 dager mens vi finner ut av hvordan vi skal legge opp safarituren vaar. Det er mange firmaer aa velge mellom, men saa er det aa finne de bra da.. Vi har lest masse advarsler om tvilsomme safarioperatorer, saa vi er godt forberedt.

bizzi bizzi. Vi kjorte igjennom enorme ananasaakre.
Avlingene laa klare til salg paa torget..

Kjop cashewnotter. Var rett for hele kurven kom inn vinduet.

Travel handlegate i Arusha. Ser du hotellet vaart? (hehe, right..!)

Har ikke faatt gjort klar nye bilder enda (edit: det er gjort naa som dere ser ;), men her paa hotellet var det ganske rask internett (i forhold til det vi har vaert vant til), saa jeg legger ved et lite bilde av en tracert. Overraskende faa hopp hjem gitt..

Kiswahili fraser

Naa har vi faat litt dreisen paa standardfrasene som folk setter pris paa at turister laerer seg. Her er noen eksempler:

Stort sett naar vi kommer et sted sier de Karibu eller Karibu sana (velkommen eller hjertelig velkommen)
Vi svarer Asante eller Asante sana (Takk eller tusen takk). Asante brukes veldig ofte, nar man faar tjenester eller sier nei takk til feks gateselgere (vi bruker no asante, da nei paa kiswahili (hapana) er uhoflig)

Ellers sier man hujambo (hvordan staar det til/Hva skjer) og man svarer sijambo (alt bra/ikkeno skjer). Sier de bare jambo, svarer vi jambo, og det er typisk noe man sier bare til turister..

Kwaheri - hadet

Sikamoo - hoflighetshilsen man sier til noen som er eldre en seg, unger sier det stadig vekk til oss. Da svarer man marahaba.. Karine gjorde dagen til noen eldre damer hun passerte ute paa bygda, da han saa Sikamoo. Det synes de var veldig goy tydeligvis, for latteren hortes lenge etterpa..

Ellers synes mange (spesielt barn) det er goy aa si Mzungu, som betyr hvit europeer. Nar vi kommer inn i de fattigere bydelene, og barn ser oss, utbryter de Mzungu mens de peker eller blir stive av skrekkblandet fryd.

Hotel New Africa, Kinesisk nyttaar og Casino!

Siden det var lordag i gaar bestemte vi oss for aa spise paa fisefine Hotel New Africa. Resturanten der skulle liksom vaere den beste i byen. Vi fikk et fint bord med panoramautsikt over byen (resturanten laa i 11. etasje), og bestilte svinedyr mat. Resturanten hadde en haug av kelnere som vimset runt, uten at det var spesielt mye folk. De klarte aa glemme drikkevarene vaare, saa vi maatte bestille de paa nytt. De forste 2 kelnerne skjonte ikke engelsk og maatte hente en som tilslutt forsto hva vi mente. Karine bestilte en vegetar curry som skulle vaere mild ifolge menyen, men som var saa hot at den nesten var uspiselig. Maten min var helt ok, skulle liksom vaere Thai pork i osterssaus, men var ikke helt som den burde ha vaert i forhold til prisen. Rett for vi var ferdige med aa spise saa vi kelnere som bar ut en dessert som saa helt fantastisk ut (iskrem og frukt lekkert dandert), saa vi spor kelneren vaar om hva det var, saa vi kan bestille det. Etter aa ha tenkt litt svarte hun "dessert"? Igjen maatte ny kelner hentes saa vi kunne bestille maten. Karine og jeg gjorde et lite veddemaal om de i det minste klarte aa faa regningen rett. Det klarte de nesten, men hadde lagt paa et glass hvitvin som de paa sidebordet hadde bestilt. Jeg provde ikke engang aa forklare det for kelneren vaar, men ba heller om en penn. Saa strok jeg over og regnet ut det nye belopet, og sendte henne avgaarde med pengene. Etter litt oppstandelse borte ved baren, saa kom hun tilbake med ny korrigert regning, og vi lot resten ligge i tips.. Vi ble enige om at vi hadde faatt baade bedre mat og service paa langt billigere steder i byen.

Etterpaa ville vi gjerne ha litt mere ol, men siden baren stengte 23.00 ble vi henvist til Casinoet vegg i vegg. Der var det full feiring av det kinesiske nyttaar, de var paa vei inn i Grisens aar (Gullgrisens aar faktisk, et aar det er svaert gunstig aa bli fodt. Det er spaadd enorm okning i fodsler i kina i aar).

Det var livlig her, om enn noe surrealistisk, med Kinesisk drage, klovner og sjonglorer, og en fyr utkledd som en gris. Lokale var fylt av alle mulige folk, Kinesere, afrikanere, andre asiater og europeere. Det var nok ogsaa en "selskapsdame" der, jeg fikk ihvertfall lange innbydende blikk (som ogsaa ble sendt til andre single menn rundt meg)

De hadde flere rulettbord, blackjack, Texas hold'em og masse enarmede banditter. Det var ganske mye folk som spilte, og det var ikke smaapenger de tapte (mye alvorlige til deppa ansikter). Jeg provde aa forstaa Texas hold'em reglene, da de spilte mot dealer og la opp kortene med bare en budrunde. Det saa ut for meg som de fleste vant, saa naar jeg spurte dealer hvordan det funket og hvorfor de vant, protesterte alle rundt bordet og hevdet at de bare tapte... Skjonner ikke at folk gidder aa kvitte seg med store summer penger paa den maaten...

I dag var vi litt torre i halsen, for aa si det saann, saa naa har vi vaert aa spist en bedre frokost med mye drikke til. Og da passer det jo godt aa sitte paa internettcafe aa skrive mailer, blogg og lese avisene :)

PS! Det er mulig aa klikke paa de fleste bildene for aa gjore de storre.

PSST!! Det er ogsaa lov aa legge igjen kommentarer i denne bloggen, vi er veldig kommunikasjonshungrige for aa si det saann!!

"Den gylne grisens aar", her i rosa...

Dragedans...

Karine koser seg. Blackjack og Rulett i bagrunnen.

(ser dere alle overvaakingskameraene?)

Dod og gale sjaforer

Da vi skulle reise fra Dodoma, fikk vi en langt mer raatten buss en den vi egentlig skulle med. Naar jeg leste avisa skjonte jeg hvorfor. Bussen vaar som kom fra Dar kvelden for krasjet med en skolebuss (les minibuss) og drepte 6 elever i grunnskolen, samt sjaforen og en annen voksen person momentant. Sjaforen av minibussen hadde visstnok tatt en u-sving uten aa se seg for.

En annen histore i samme avis omhandler toget jeg tok bilde av kvelden for. 3 timer etter at det forlot Dodoma, sporet endel av vognene av. Vi hadde 2 engelskspraaklige aviser, og historiene avvik noe, men sjaforen av toget (kanskje han vi ser paa bildet over), hadde provd aa hoppe av da han skjonte noe var galt, og dode momentant. Dodstallene varierte noe, fra ingen til 5-6 mennesker, mens "scores where severely injured".

Ellers hater alle daladala sjaforene, fordi de kjorer som noen sinnsyke idioter. En histore fra avisa: Etter at en daladala for andre gang hadde presset seg forbi en militaer landrover, for saa aa braastoppe foran den for aa slippe av/paa passasjerer, fikk sjaforen av landroveren nok. Han presset seg foran daladalaen for aa stoppe den. Saa gikk han ut av bilen, sugde tak i sjaforen og slo han gjentatte ganger i trynet mens han sa noen som: jeg har 4 sjeler i bilen min, du har langt flere i din. Hvorfor utsetter du de for slik livsfare. Passasjerene applauderte mannen som slo, og han gikk og satt seg igjen og skjorte videre, mens sjaforen av daladalaen var saa forslaatt at de maatte ha tak i en ny sjafor.

I avisen hevdes det at grunnen til at daladalaene kan oppfore seg slik uten at politiet reagerer, er at hoyerestaaende personer eier daladalaene. Flere politifolk som har gitt boter til sjaforene for sinnsyk kjoring, har gjerne blitt degradert eller forflyttet til fjerne utposter.

I det minste virker det som pressefriheten er bra, de tar opp mange slike emner, saerlig all korrupsjonen som odelegger landet.

En annen, mer dramatisk historie involverer ogsaa en daladala og en hoyerestaaende civil servant. Daladalaen hadde krashet i bilen til denne personen, og han ble rimelig forbanna, gikk ut av bilen sin og kommanderte ut sjaforen av daladalaen. Da denne ikke etterkom trakk han frem en pistol og skjot han i hodet.
Under rettshoringene har aktoratet gjort om paastanden fra mord til uaksomt drap, da denne hoyerestaaende personen hevder at det var et uhell at vaapenet gikk av, han skulle bare skremme. Selv om 25 vitner mente dette var ren henrettelse... Korrupsjonen i dette landet er dessverre ekstrem..kun de rike som kan komme unna med noe saant..

Dodoma - Tanzania

Velkomstkomite. Fra hoyre til venstre, Vinecent, Adam og Aida.

Etter en 6,5 timers busstur kom vi til Dodoma. Vi merket med en gang at fuktigheten i lufta var borte, og temperaturen var lavere. Her er det mer som en god norsk sommer. Vi ble mott av folk fra organisasjonen Karine studerer, Adam, Aida og Vinecent. Vi dro til hotellet for aa planlegge dagene fremover. Alle var veldig hyggelige og interesserte, og ikke minst veldig glade for at vi har tatt turen fra det kalde nord for aa mote dem og skrive om situasjonen deres.

Hotellet vi hadde tatt inn paa viste seg aa vaere Dodomas dyreste businesshotell (55000 Tsh pr natt for rommet, ca 275kr), men saa var ogsaa standarden meget bra. Forste kvelden spaserte vi inn til byen for aa ta en titt paa livet, men her var alt helt dodt (etter 20:00). Paa veien tilbake fant vi en fortausbar som vi satte oss ned paa, og sosialiserte med det lokale klientellet som snakket engelsk. Ganske morsomt, men ogsaa litt slitsomt da folk var ganske dritings...

Dagen etter var det tidlig opp for aa mote de andre, og dra paa befaring i omraadet de hadde faatt tildelt tomter fra staten. Byggingen var kommet godt igang, og mange var helt ferdige med husene sine. Det var dog ingen elektrisitet enda, men det skulle komme om ikke lenge. Over alt hadde folk husdyr (sau, ku, gris) og ikke minst avlinger med mais. Snakk om maksimal utnyttelse av tomta..

Etter befaringen satte Karine igang med intervjuer av medlemmene, og det er mange interessesante historier, uten at jeg gjengir de her. Klokka ble for 18 for vi tok med oss gjengen paa en kafe de foreslo for middag. Her hadde de ekkel mat, og vi pirket ut x antall fluer av den.. Karine ble syk..

Dagen etter reiste vi til slumomraadet hvor de medlemmene som enda ikke hadde flyttet bodde, og det var ikke saa ille der som jeg hadde forestilt meg. Husene var forholdsvis store, og de fleste hadde strom, vann og septiktank. Men for all del, dette var svaert fattige mennesker, vi snakket med en som hadde hele familien paa 17 personer boende paa 50m2. Veiene inn i omraadet var elendige, men det var ikke mye soppel og slikt. Etter en befaring i omraadet (hvor staten faktisk hadde formalisert omraadet ved aa maale opp omraadet og tomtene og gi folk Title deeds, dvs skjoter paa tomtene, som gjor det enklere aa laane penger, villighet til oppgradering av standard etc), dro vi til Aidas hus hvor intervjuene av de som bodde her skulle foregaa.

Etter en rekke intervjuer var det tid for mat, som Aida hadde laget paa noe de kalte et kjokken, dvs et betonggulv hvor de kokte og stekte mat i staalbotter fylt med kull, og kjelene oppaa... Men maten smakte fantastisk, og alle hev innpaa store mengder. Dagen etter reiste Karine alene for aa ta unna de siste intervjuene, mens jeg sov lenge, fikset bussbilletter tilbake til Dar og surfa paa nettet (treeeegt). Vi hadde invitert Adia og Adam til en bedre middag paa hotellet, og Adia tok med seg sonnene sine, dresset opp i sine beste klaer. De synes det var en fantastisk opplevelse, de hadde aldri vaert paa et saa "fint" sted aa spist.

Dodoma totalt sett har vaert en veldig bra opplevelse, det beste var selvsagt at det ikke var saa varmt. Men dette er liksomhovedstaden i Tanzania, liksom fordi nesten ingen statlige institusjoner har flyttet hit. Nasjonalforsamligen motes her 1 gang i aaret, ellers er det rimelig dodt..Selve sentrum av byen er knottlite, en hovedgate med asfalt og etpar sidegater uten.. De fleste menneskene som bor her bor enten i uformelle eller formelle bosettinger, selve omraadet rundt byen er et enormt slettelandskap, og svaert fruktbart.

Paa befaring i omraadet.

Tomt. Byggematrialer paa plass.

Her er grunnmur og vegger paa plass.

Vinecents hus, skal snart legge tak.

Ferdig hus, med murpuss, vinduer og maling.

Avlingene er allerede plantet (i bakgrunnen).

Samme huset som over.

Karine intervjuer medlemmene som har flyttet til omraadet de bygger paa.

Adam oversetter.

Aidas hus i "squatter area". Har strom, vann og septik.

Karine intervjuer inne hos Aida (de som ikke har flyttet enda)

Middag hos Aida. Nydelig mat!

Middag paa New Dodoma Hotel.

Scandinavian Express "Luksusbuss".

De satser paa Guds beskyttelse og kjorer som svin.

Men Gud er ikke naadig og tusener dor i trafikken.

Hverdag i Dar es Salaam

Det er ufattelig varmt om dagen, 35grader og 60% luftfuktighet. Bildet over er fra en kort spasertur rundt kvartalet. Rimelig svett ja...

Naa har vi vaert i Dar es Salaam i over en uke, og her er endel betraktinger. Dessverre har jeg ikke tatt bilder av alt dette da folk ikke er spesielt glad i aa bli tatt bilde av, saa dere faar noye dere med disse beskrivelsene:

Folk har en utrolig kreativitet naar det gjelder butikk, og du ser hele tiden folk som gaar rundt med noen sko, sokker eller skjorter og annet som de pusher paa gata. Myndighetene har akkurat slaatt ned paa uformelle stasjonaere gateselgere, saa naa er de mobile gateselgere istedet. De er heldigvis ikke spesielt innpaaslitne, og har ikke turister, men lokale som maalgruppe. Utenfor konfeksjonsforretninger sitter det ofte gamle menn og kvinner og syr og legger opp klaer med gammeldagse Singer symaskiner som du traaker paa pedal for aa sy med. Paa kveldstid kommer familiene ut i gatene, rigger opp en grill og en kjele med ris og spiser paa fortauet. Noen tar til og med seg senga ut for aa sove paa fortauet paa de varmeste nettene. Det er med andre ord ganske livlig i gatene her, baade paa dagtid og kveldstid.

Sikkerheten i sentrum av Dar es Salaam er god, mye takket Askariene (sikkerhetspersonell ala Securitas). Her er det mange firmaer som opererer, og jeg ser et slags hirearki: De som har de flotteste uniformene (sorte bukser, hvit skjorte og "offisershatt") er gjerne bevaepnet med AK47 maskingevaerer og stasjonert utenfor banker og vekslingsbyraaer. De litt mer rufsete gutta i kaki bukser og skjorter er bevaepnet med pumpehagle eller mindre maskinpistoler. Disse er gjerne utenfor de flottere hotellene og viktige forretninger som feks data og bilforretninger. De mest stakkarslige av sikkerhetsfolka som passer paa de mindre lokale sjappene har litt forskjellige "uniformer" satt sammen litt paa maafaa, og er bevapnet med en trekolle... Uansett saa er det gjerne 2-3 av de forskjellige typene sikkerhetsfolk i hver eneste gate, i hvert eneste kvartal.

Priser: Det er ganske billig her, en middag paa det beste hotellet (buffet) koster 15000 Tsh (75kr). Middag paa en lokal resturant ligger paa fra 3000-6000 Tsh (15-30kr) avhengig av hva du spiser. Sjomat ligger i den ovre prisklassen. Det gaar mest i Indisk (curry) og kinesisk. Det er lite med genuin afrikansk mat aa faa kjopt. Vin i butikken ligger paa 10000-12000 Tsh (ca 50-60 kr), paa resturant maa du ut med ca 18000-20000 Tsh (90-100kr) for en flaske. Det er stort sett sor-afrikansk vin det gaar i, selv om det produseres vin utenfor dodoma (grunnlagt av en italiener for 100 aar siden, men det er noe de ikke har faatt med seg, for denne vinen er ikke spesielt god). Ol (Safari og Kilimanjaro er lokale merker) koster ca 650 (3-4kr) Tsh i butikken (1/2 liter), men ligger paa 1000-2500 Tsh (5-12,50 kr) paa resturant. 1 1/2 liter vann koster ca 600 Tsh (3kr) i butikken 1000-1500 Tsh (5-7,50kr) paa resturant. En 20-pakning "Sportsman" sigaretter (noe ironisk navn) koster 1000 Tsh (5 kr), en pakke Camel 2000 Tsh (10kr). Hotell ligger paa fra 10000-60000 Tsh (100-300kr) natta, avhengig av kvaliteten.(Du kan ogsaa bo dyrerer paa luksushotell, ca 650kr natta). Et ferdig hus paa 75m2 med 350-800m2 tomt i det omraadet Karine studerer koster ca 6 millioner Tsh (30000 kr!), en gammal Toyota sedan koster det samme...

Transport: Lisensierte Taxier er over alt, og bestaar stort sett av gamle toyotaer. Koster ca 1000 Tsh (5kr) pr kilometer, men ingen taxier har taksameter, saa man maa avtale pris paa forhaand.I tillegg har de aldri bensin paa tanken, saa skal du mer enn 1 km kan du banne paa at de maa innom en bensinstasjon for aa fylle opp (Diesel ca 1100 Tsh(5,50kr), bensin ca 1300 Tsh (6,50kr)). Daladala (minibusser som gaar paa kryss og tvers av byen) koster 200 Tsh (1 kr) innafor byen. Disse er stort sett pakket med folk og er regnet som ganske utrygge trafikkmessig. Buss mellom byene (saakalt luksusbuss) koster ca 10000-15000 Tsh (50-75 kr). Sykkel er et vanlig fremkomstmiddel, men myndighetene lurer paa aa bannlyse de, da det er mange dodsulykker. I gaar saa vi en mann ligge midt i gata over sykkelen sin, med hodet i en stor blodpol. Et grusomt syn. BRUK SYKKELHJELM dere som sykler der hjemme!!!

Utsikt fra terrasen paa Jambo inn, Her ser du Libya Street.

Mosque Street, med 2 moskeer i bakgrunnen og Allah Akbar i hoytalerne 5 ganger om dagen.

Paan - et merkelig paafunn

Etter aa ha lest litt i guideboka vaar, kom jeg over en artikkel om Paan butikken i Dar es Salaam. Paan er et mildt narkotisk hallusinogen som er saerlig utbredt i det asiatiske distriktet. Siden Dar er overveiende muslimsk, og derfor har lite alkohol rundt (de faerreste resturanter selger alkohol), saa er paan et populaert rusmiddel. Nyskjerrig som jeg er maatte jeg selvsagt teste dette, og gikk til en av Dar's storste Paan sjapper. Paan kommer i mange varianter, og siden jeg ikke hadde provd det for anbefalte de sweet paan. Det er endel guffe og godteri som er stappet inn i et blad (som gir effekten), og saa tygger man og surkler i seg saftene uten aa svelge bladet (kan faa mageknip av det). Det smakte noe spesielt, og jeg merket ingen effekt, men morro lell (tror de i sjappa hadde det morsomst av ansiktsuttrykkene mine)



Her ser man innholdet...Ikke veldig appetittelig, men smakte ikke vaerst

Tilbake i Dar es Salaam

Bahari Beach (hell) resort...

Naa er vi tilbake til "hverdagen" i Dar. Karine reiser rundt i slumomraadene og intervjuer folk, og jeg trasker gatelangs i storbyen. Vi hadde opprinnelig tenkt til aa bo paa en rimelig beach resort litt nord for byen, men litt nord viste seg aa vaere nesten en time fra byen med taxi. I tillegg hadde denne resorten tydeligvis hatt sine glansdager for lenge siden, og ble det mest elendige oppholdet vi har hatt paa turen saa langt. Det saa fint ut paa bilder og paa avstand, og stranden og svommebassenget var ok, men rommet var en katastrofe. Det luktet vondt, var ikke vann i springen eller lys i taket. Vi spurte naar vannet kom paa, og like etter kom det en kar med 2 botter brunt vann (for washing).. yeah right... Naar jeg vaaknet om morgenen hortes det ut som Karine dusjet, og jeg tenkte at "joss, har vannet kommet??". Sjokket var derfor stort da jeg saa at Karine sov ved siden av meg. Jeg setter meg opp i senga og oppdager at det renner vann i strie strommer paa gulvet. Inne paa badet fosset det brunt vann ut av et 1x1 meter hull i taket. Vi fikk rasket sammen sakene vaare i en fei og heiv oss i en taxi og reiste fra stedet. Saa naa bor vi i sentrum paa et backpackersted som i det minste har vann i springen!

Utsikten fra terrassen var god, faktisk var terrassen det beste stedet aa oppholde seg


..And water comes in a bucket...


Vann utover gulvet....

Stone Town - Zanzibar

Vi har hatt 2 netter her i Stone Town. Vi har kun vaert i gamlebyen, sammen med alle turistene (i horder). Byen har masse trange gater og smug, og kunne vaert veldig koselig, hadde den ikke vaert saa utrolig sliten. Men gamlebyen har kommet pa UNESCOs liste naa, saa man haaper at den faar en velfortjent oppussing. Det var ganske slitsomt aa gaa rundt i byen her, alle lokale var ekstremt innpaaslitne, og ga seg ikke saa lett. En typisk turistcd med lokal musikk alle lokale gikk rundt med ble vi tilbydt hundrevis av ganger. Men vi klarte aa riste de av oss hver gang.

Ellers fikk jeg en orebetennelse etter dykkinga, og maatte oppsoke den lokale doktoren. Det var en selsom opplevelse, mannen var over 70 aar, satt i kjortel og hadde Fez paa hodet. I tillegg snakket han meget daarlig engelsk. Men da han skjonte det var oret jeg slet med, etter aa ha pekt paa det 5 ganger sammen med ordet "Pain", fant han frem en gammel sammenrullet konisk plastdings og en sliten lommelykt. Lommelykta maatte han banke etpar ganger i bordet for aa faa den til aa virke, saa stabbet han seg rundt bordet til meg for aa ta en titt. Han konstanterte "inflammatory" og skrev ut antibiotika og oredraaper.

Paa dagtid kikket vi litt i sjappene med "local art" og jeg endte opp med et kult villsvin laget av Fantasy Welders, en organisasjon av handicappede sveisere som lager kunst av skrapmetall.

Paa kvelden satt vi paa en utrolig sliten indisk "resturant" som viste bollywoodfilmer paa tv'en og serverte fantastisk god vegetarmat.
Karine drikker "Sweet Lassie" (surmelk og sukker)

Her er vi paa et matmarket som aapner ved solnedgang hver kveld. Veldig billig og god mat.

Dhow (smaabaater de prover aa faa turister paa fisketur med) i havnen.

Det gamle fortet, vi skulle egentlig paa en konsert med lokal musikk her paa fredagen, men coca-cola hadde leid hele fortet til sine ansatte og gjester :/

Disse dorene er Stone Town beromt for, det finnes ca 600 av de igjen i gamlebyen.

Kendwa Beach - Zanzibar

Dette er siste kvelden paa Kendwa Beach. I morgen reiser vi til Stone Town og blir der i helgen.
Her er noen bilder fra dagene vaare her.

Karine rigger utstyret. Dickson er divemasteren vaar (til venstre).

Meg med sjal over hodet da jeg er blitt noe varm i topplokket.

Karine var fornoyd med dykket :)

Stranda

Morratryne!

Middag paa stranda.

Sjomaten er fantastisk. Hummer, reker, Blekksprut og Kingfish.