Flammehav: Dodoma

Velkomstkomite. Fra hoyre til venstre, Vinecent, Adam og Aida.

Etter en 6,5 timers busstur kom vi til Dodoma. Vi merket med en gang at fuktigheten i lufta var borte, og temperaturen var lavere. Her er det mer som en god norsk sommer. Vi ble mott av folk fra organisasjonen Karine studerer, Adam, Aida og Vinecent. Vi dro til hotellet for aa planlegge dagene fremover. Alle var veldig hyggelige og interesserte, og ikke minst veldig glade for at vi har tatt turen fra det kalde nord for aa mote dem og skrive om situasjonen deres.

Hotellet vi hadde tatt inn paa viste seg aa vaere Dodomas dyreste businesshotell (55000 Tsh pr natt for rommet, ca 275kr), men saa var ogsaa standarden meget bra. Forste kvelden spaserte vi inn til byen for aa ta en titt paa livet, men her var alt helt dodt (etter 20:00). Paa veien tilbake fant vi en fortausbar som vi satte oss ned paa, og sosialiserte med det lokale klientellet som snakket engelsk. Ganske morsomt, men ogsaa litt slitsomt da folk var ganske dritings...

Dagen etter var det tidlig opp for aa mote de andre, og dra paa befaring i omraadet de hadde faatt tildelt tomter fra staten. Byggingen var kommet godt igang, og mange var helt ferdige med husene sine. Det var dog ingen elektrisitet enda, men det skulle komme om ikke lenge. Over alt hadde folk husdyr (sau, ku, gris) og ikke minst avlinger med mais. Snakk om maksimal utnyttelse av tomta..

Etter befaringen satte Karine igang med intervjuer av medlemmene, og det er mange interessesante historier, uten at jeg gjengir de her. Klokka ble for 18 for vi tok med oss gjengen paa en kafe de foreslo for middag. Her hadde de ekkel mat, og vi pirket ut x antall fluer av den.. Karine ble syk..

Dagen etter reiste vi til slumomraadet hvor de medlemmene som enda ikke hadde flyttet bodde, og det var ikke saa ille der som jeg hadde forestilt meg. Husene var forholdsvis store, og de fleste hadde strom, vann og septiktank. Men for all del, dette var svaert fattige mennesker, vi snakket med en som hadde hele familien paa 17 personer boende paa 50m2. Veiene inn i omraadet var elendige, men det var ikke mye soppel og slikt. Etter en befaring i omraadet (hvor staten faktisk hadde formalisert omraadet ved aa maale opp omraadet og tomtene og gi folk Title deeds, dvs skjoter paa tomtene, som gjor det enklere aa laane penger, villighet til oppgradering av standard etc), dro vi til Aidas hus hvor intervjuene av de som bodde her skulle foregaa.

Etter en rekke intervjuer var det tid for mat, som Aida hadde laget paa noe de kalte et kjokken, dvs et betonggulv hvor de kokte og stekte mat i staalbotter fylt med kull, og kjelene oppaa... Men maten smakte fantastisk, og alle hev innpaa store mengder. Dagen etter reiste Karine alene for aa ta unna de siste intervjuene, mens jeg sov lenge, fikset bussbilletter tilbake til Dar og surfa paa nettet (treeeegt). Vi hadde invitert Adia og Adam til en bedre middag paa hotellet, og Adia tok med seg sonnene sine, dresset opp i sine beste klaer. De synes det var en fantastisk opplevelse, de hadde aldri vaert paa et saa "fint" sted aa spist.

Dodoma totalt sett har vaert en veldig bra opplevelse, det beste var selvsagt at det ikke var saa varmt. Men dette er liksomhovedstaden i Tanzania, liksom fordi nesten ingen statlige institusjoner har flyttet hit. Nasjonalforsamligen motes her 1 gang i aaret, ellers er det rimelig dodt..Selve sentrum av byen er knottlite, en hovedgate med asfalt og etpar sidegater uten.. De fleste menneskene som bor her bor enten i uformelle eller formelle bosettinger, selve omraadet rundt byen er et enormt slettelandskap, og svaert fruktbart.